Bokutdrag: På silkeføtter

Her kommer en liten smakebit av historien:

Jeg kommer til meg selv og forstår ingen ting. Hva skjedde? Her ligger jeg som en rein i slaktetiden i sengen til damen som nu hyler. Jeg må ha falt ned fra tråden i taket og er helt på gråten. Jeg fikk det ikke til. Jeg ønsker så inderlig at jeg var en edderkopp. Da vil jeg lage et nett som er enda finere enn det som har åpenbart seg for mine øyne mens jeg har fulgt edderkoppens arbeid der oppe. – Det er en mygg i sengen min! roper damen, – en stor grønlandsk mygg. Det var ingen edderkopp. Kan du få den bort? – Kommer, brummer det fra rommet ved siden av, og mannen hennes nærmer seg sengen med utstrakt arm. To store menneskefingre griper tak rundt meg, damen hyler fortsatt. – Ikke drep den, skriker hun. Jeg smetter ut mellom de ruglete fingrene og flyr opp til taket. Det ferdige kunstverket henger i hjørnet som det vakreste silkeslør. Ved siden av dingler den ene, tynne tråden som jeg falt ned fra. Jeg ser på begge. Det uferdige og det fullendte. Edderkoppen er ikke å se. Jeg flyr bort til den enslige tråden og setter meg der. Helt stille.

Silkenettet er magisk vakkert. – Kom hit, sier det, – kom hit. Jeg tenker på hvor vidunderlig det må være å få hvile der. Om litt letter jeg fra tråden jeg sitter på og lander like etter på det mye silkeleiet.